A smile can hide a whole person.

Lyset treffer henne, det skinner gjennom den lille sprekken mellom vinduet og gardinen. Kulden tar tak i kroppen hennes. Dynen ligger i den andre enden av sengen. Det lille lyset som treffer henne varmer henne litt. Hun kan hre mennesker snakke og styre, de jobber. Hun kan hre barn, barn som smeller bena i sklia, s det lager en tordenlyd, de skriker, de ler. Hun kan fle hodet anstrenge seg mer og mer, for hvert minutt hun lander p jorden, etter turen til drmmeland. Det verker, som om noe holder henne igjen i sengen, det er s vondt. Foreldrene hennes vekker henne stadig vekk, de minner henne p om hvor mye klokken er. Hun fler seg presset. Hun prver sette seg opp, sakte. Musklene strammer seg i ryggen, hun m bruke armene for komme seg helt opp, det verker.


Skuffelse er ordet hun fler, nr hennes far sier til hennes bror Du er s flink, som legger deg tidlig og str opp i riktig tid. Var det meningen at han sa det litt ekstra hyt, i det broren skulle g til skolen, mens hun l med sterke smerter, en etasje over, i sengen sin. Var det meningen, meningen at hun skulle fle presset om glemme tankene og smertene som gjorde kvelden og natten til svnls. Var det meningen at hun skulle fle presset for glemme den intense smerten i hodet og kroppen som verker og er s altfor svak der hun ligger. Hun fler seg ensom, som om hun sitter i et rom fylt av mennesker, men samtidig s tomt. Jeg vet han ikke mener det vondt, for han elsker meg og resten av familien over alt p jord.

Hvordan fler du deg i dag, er setningen hun hrer hver dag, av sine nrmeste. Bra, greit, fint, er ordene de fr til svar. Det er ord fylt av lgn og press. Noen dager sier hun det som det er Jeg har vondt i hodet og er sliten. Hun sier det p en overlegen mte, som om hun ikke vil g mer inn p det. Du skal ikke f prvd gjre noen lekser i dag da.. men bare hvis du orker da, er noen av svarene hun fr. Hun smiler og snur seg rundt, vekk fra personen. Hun kan fle trene presse p, men den kontrollerte personene tar over henne. Hun klarer ikke slippe det ls, hun orker ikke forklare. Forklare alt det vonde, ingen vil forst det snn hun mener det uansett. Alt blir mistolket.


Det ringer p dren, det er en skjrende lyd for rene hennes. Hun tvinger seg opp av sofaen, mens hun setter p smilet, som fr alle til tvile p om at hun faktisk er syk. Hun kan se personene hun er s glad i st utenfor. De smiler mot henne, de er som en gjeng med lykketroll, hun kan ikke annet enn fnise. Blir du med ut ? kan vi komme inn, er sprsmlene som gnager i det de kommer ut av munnene deres. Hun tenker, lenge, helt til setninger som Jeg er s sliten ? Orker ikke i dag, kommer ut av munnen hennes. Hun kan se ansiktene deres skifte uttrykk, de er fylt av oppgitthet og skuffelse. Men vi er jo ogs slitne ? Bare en liten stund da, fr hun til svar. Kroppen og hjernen kjemper i mot, men hun kan ikke annet enn si Okei, men kan ikke s lenge.



Tiden gr s fort, mens de snakker om alt mellom himmel og jord, mens de tuller med hverandre, mens de nyter hverandres selskap. Flere timer har gtt, det var ikke det hun hadde planlagt. De spr ofte Hvorfor er du ute nr du ikke har vrt p skolen, hun orker ikke, hun orker bare ikke forklare det nok en gang. N m jeg g inn, er s sliten, er som regel setningen hun sier, nr hun fr tvunget den ut av munnen. Hvorfor, du virker jo helt frisk, svarer de. Hun kan fle et sinne treffe henne. Kan de ikke bare forst, forst at hun har lrt seg leve med sykdommen en liten stund, helt til det blir for tungt bre. Kan de ikke bare forst at sminke og en usynlig maske kan skjule ufattelig mye. Men det er ikke lett forst snne ting, det vet jeg godt selv. I det hun gr, kan hu se skuffelsen i ynene deres, hun kan kjenne hjerte rive.


Det er ikke mange som vet at denne jenta kjemper hver eneste dag for komme seg p skolen, hun fr var lei av. Det er ikke mange som vet at denne jenta pakker sekken i god tid, kvelden fr, i hp om komme seg p skolen neste dag. Det er ikke mange som vet at denne jenta finner frem klr hun skal ha p seg neste dag, s hun kanskje fr litt mer krefter og svn. Det er ikke mange som vet at denne jenta n har skrekk for vann med noe i, bare p grunn av alt hun har mttet drikke for f unyttige resultater. Det er ikke mange som vet at denne jenta fler at hun skuffer alle, nr hun ikke gjr det hun egentlig skulle ha gjort, hvis hun ikke hadde vrt syk. Det er ikke mange som vet at denne jenta legger seg med hp om at morgendagen kanskje blir litt mer som fr. Det er ikke mange som vet at denne jenta kjemper seg gjennom hver eneste dag, med trer i ynene. Det er ikke mange som kan se at denne jenta er syk, veldig syk.


Sm oppturer og store nedturer, hun har ikke krefter til mer, hun har truffet det svarte hullet, p de mrkeste kveldene.


Denne jenta er meg, og jeg m klare det.

Denne teksten er desverre ikke skrevet av meg, men jeg tror ikke det finnes en annen tekst i verden som kan beskrive hvordan jeg har det, p en s bra mte. S jeg fikk lov kopiere den fra Rikke. Du finner innlegget her.

8 kommentarer

meblogg

31.05.2012 kl.21:03

N fikk jeg trer i ynene og klump i magen. Siden jeg har ME selv s har jeg ingen problemer med forst hva du skriver. Du skriver s bra at jeg hper det nr ut til de friske ogs. Ikke minst dine foreldre s de forstr hvordan du har det. Stor styrkeklem.

meblogg

31.05.2012 kl.21:45

Noen ganger tenker jeg at det er lettere ha kreft selv om jeg er livredd den sykdommen...

Liss Miriam

01.06.2012 kl.10:06

ooi, fikk trrer i ynene!!

sophie marken

01.06.2012 kl.14:40

kjempebra skrevet!:)

♥ Maja

01.06.2012 kl.19:28

for et utrolig trist og sterkt innlegg!! fy sren, alts...

Eldeen

01.06.2012 kl.20:28

Utrolig fint skrevet. Kjenner meg igjen i mye av det. Hper du fr bedre dager. <3

Martine <3

02.06.2012 kl.13:02

Sjlv om de va du som ikke skreiv ditta Filippa, s veit ej at du kjenne dej s enoormt igjen i de:(

Ej blir s lei mej vil s gjerne hjelpe! Skulle nske ej kunne ta over sjukdommen for dej! Ej elska dej vennen<3

nina

04.06.2012 kl.19:49

hhh, venneen!!!! e e her for de uansett ka, iluu<3<3

Skriv en ny kommentar

Filippa CH
Filippa CH

19, lesund

Hei og velkommen til min blogg! Her blogger jeg mest om min lidenskap for mote, men ogs mye om hverdagen min med ME, kronisk utmattelsessyndrom. Enjoy!

hits