stikker av

Jeg har greid å tvinne døgnrytmen rundt lillefingeren, i over tre uker har den vært der. Jeg har gjort en aktivitet hver dag, mer eller mindre. Lagt meg, og så stått opp; til samme tid hver dag.

Men så går det ikke lenger, og nå ligger jeg her. Er våken om nettene, umotivert, med tanker som flyter over hverandre i et evig øresus.

Det har blitt til at venner blir satt til side (unnskyld), for jeg orker ikke å snakke, orker ikke tenke. Plutselig er ikke ME mitt største problem lenger, for det er så mye annet dritt i hodet mitt som plager meg.

Det hjelper egentlig ikke at jeg for øyeblikket ligger på et hotell utenfor Gardemoen, og at om tre timer sitter vi på gaten vår, nesten på vei til Hellas.

Hva er det man sier; god tur?

3 kommentarer

Julie

06.07.2013 kl.14:48

Jeg vet hvordan det er, det kommer til ett punkt der det bare ikke går lenger! Håper Hellas kan bli et vendepunkt for deg, slik at du kan starte på nytt igjen! Det er aldri for sent for det, uansett hvor vanskelig ting virker nå! Tenker på deg :)

09.07.2013 kl.18:05

...jeg ønsker deg lykkelige øyne...

Filippa CH

10.08.2013 kl.09:06

Anonym: har ikke ord, tusen takk

Skriv en ny kommentar

Filippa CH
Filippa CH

19, Ålesund

Hei og velkommen til min blogg! Her blogger jeg mest om min lidenskap for mote, men også mye om hverdagen min med ME, kronisk utmattelsessyndrom. Enjoy!

hits