Klokken er allerede ti om morgenen og jeg har ikke sovet inatt. Kan igrunn bare stryke alt jeg hadde av planer idag, for jeg kommer til å slukne på sofaen innen seksten-nullnull. Dette vet jeg for det skjedde igår, det skjedde dagen før, og det skjer alle netter jeg ikke sover. Det nytter heller ikke å gjøre noe før fire for jeg kommer til å være et vrak hele formiddagen, helt til søvnen tar meg. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om søvnløse netter, jeg bare finner ikke ord på det jeg egentlig vil si. Det går vel noe i den dur at jeg ikke har det så bra nå for tiden. Jeg er ikke så utmattet lenger da, har ikke vært det på en stund heller. Det føler som om ME slipper taket, men istedet ligger det andre ting som plager meg. Så sånn sett føler jeg at det aldri har vært verre å leve, men samtidig er jeg ikke plaget av utmattelse på den måten.