februar 2013

Gone in a blur

Jeg kom hjem fra Martine på torsdag, nå er det tirsdag. Dagene flyr og det eneste jeg husker å ha gjort er å sove og se på tv. Har occasionally vært på do også, og det vet jeg fordi det er det jeg gruer meg mest til i døgnet nå. Det er så sinnsykt slitsomt, så av og til vurderer jeg å sitte der resten av dagen, eller skaffe bleier. livet suger

Jeg har ingen plan lenger heller, tror ikke legen vet helt hva han skal gjøre. Er søkt inn på Catosenteret, og sånn, men det er uendelig ventetid på lista. Blir litt oppgitt, hvordan skal jeg "keep calm and fight M.E." når vi ikke har noen plan?




Lately

Siden forrige innlegg har jeg gjort mye, har hatt vinterferie, har levd. Bilturen på vei til Molde var fantastisk i begynnelsen. Mine eneste tanker var "nå skal jeg vekk herfra" og det var så merkelig, jeg greide ikke å slutte å smile. Etter å ha ventet lenge i venterommet dit søsteren min skulle, kjente jeg kreftene forsvinne. Kroppen var utmattet i tillegg til trøtt siden jeg ikke hadde sovet natten før. Var like før jeg begynte å grine, men hey, orket ikke.



På tirsdag og onsdag overnattet jeg, Maria og Oda hos Martine siden hun hadde bursdag, og vi bruker å gjøre det hvert år. Var fantastisk gøy, har ikke ledd så mye på lenge! Jeg elsker dere! ♥


Postet dette nydelig bildet på facebook dagen hun hadde bursdag, er jo det man har venner for?


Vi lagde amerikanske pannekaker til frokost, og helte på med sukker, smør og sirup!

Answers#2

Helt ærlig så husker jeg ikke så godt, alt i begynnelsen er ganske tåkete å tenke tilbake på, men jeg tror det gikk gradvis mot sånn det er idag. Hvis jeg husker riktig så gikk jeg jo på skole hver dag i begynnelsen også ble det verre og verre. Jeg sov på skolen og var hjemme mye oftere og slikt. Og nå går jeg ikke på skolen.
Men jeg har ikke hatt så mange andre symptomer, har ikke slitt med ledd-og muskelsmerter mye, har heller ikke hatt daglig kvalme, diare, eller særlig lysømfintlighet! Har rett og slett bare blitt mer utmattet. Søvnproblemene har jo tatt helt av, er et eget kapittel!!

RUNAWAY


ut på tur

Sov på merkelig vis bort hele dagen igår (slapp av, er singel) og våknet ikke før på kvelden, til mynthon-pakke og valentinsklem fra lillesøster. Gotta love her, hun vet hvordan man gjør storesøstre glade! MEN, hvordan skal jeg kunne sove gjennom natten når jeg har sovet hele dagen før? Tok ikke kjangsen med ny sovetablett etter forrige gang, ass. Så, med null søvn i behold går idag turen til Molde med hele familien! Har lastet ned mange superfine sanger som jeg skal høre på, så vi satser på at dagen blir fin! Snakkes!




Oversized





Genser Mamma
Bukse Only
Sko DNA
Veske Hellas 

Dagens antrekk. Har vel egentlig en regel om å ikke bruke store klær med hverandre, men idag syntes jeg det faktisk var stilig! 

Hva syns du?

ME-tumblr?

Har hatt en sinnsykt stygg tid sammen med min uvenn, m.e. Livet har ikke vært så lett i det siste og jeg har fått sterkere sovetabletter for, og jeg siterer: "å få en bedre døgnrytme", hilsen legen. Funny story: Jeg tenkte jeg skulle prøve de igår da jeg skulle legge meg, for å kunne våkne til tannlegetimen min. Som sagt- så gjort, og det endte med at pappa måtte utsette timen (til idag yess!!, (merk ironien)) fordi jeg ikke våknet før sju på kvelden. ååå. Så idag blir det tannlegetuur

Har laget meg en tumblr til, om ME'en, sånn at jeg slipper å spamme ned bloggen om hvor forferdelig livet mitt er. Så hvis du vil se, klikk her 

endless

jeg spiser sjokolade midt på natten mens jeg scroller nedover endeløse tumblr'er fyllt med bilder som beskriver alle mine følelser og jeg gråter og krøller meg sammen til en ball mens sjokoladen smelter i fanget mitt og jeg gråter og gråter og holder rundt meg selv siden ingen andre er her for å gjøre det og sånn fortsetter det i det uendelige og etter en liten stund i evigheten er håret mitt klistret fast i ansiktet mitt og så fortsetter det igjen og tårene renner og alt jeg kan tenke på er

              hvorfor meg

Stukket#2

Var som sagt på sykehuset idag og tok en test. Skulle få noe hormon-medisin, også tappet vi litt blod innimellom. Måtte stikke tre ganger før de endelig fikk tak i en god åre... Også følte jeg meg helt dopa da jeg satt der, selvom jeg ikke hadde fått noe beroligende, derfor ser jeg helt morsom ut på bildene.. Haha! 

Outfit: jeans'n'tee

Tee, cuff H&M
Jeans Cubus
Kåpe Selected Femme (her)  
Sko DNA
Solbriller Bikbok

Har ikke lagt ut antrekk på lenge, så legger ut det jeg hadde på meg idag. Kjørte det ganske enkelt siden jeg bare skulle på legen, og hjem til Oda. Har forresten fått meg ny kåpe, den jeg hadde på ønskelista til jul! Imorgen skal jeg ut på sykehuset kl 9, for å ta en test med intravenøst(?) GLEDINGS

Hva syns du om antrekket?

Enda en dag

Jeg sover ikke, jeg ligger her, jeg stirrer, og jeg hører. Hører pusten min flyte fjærlett nedover kroppen, hører knirkingen i veggene, hører bilene kjøre forbi. Jeg hører naboen stå opp klokken fem sharp, og jeg hører også naboen dra klokken syv, sharp, akkurat som alle andre dager.

Jeg hører musikken flyte gjennom hodetelefonene, jeg hører vinden ute gå amok, og over alt dette hører jeg min egen hjertebank. Jeg hører tårene trille ned kinnene mine og inn i hårstråene. Jeg hører også de tårene som så altfor lydløst treffer puten.

Jeg hører tankene mine spinne, tærne mine krølle seg og solen titte over fjellet. Jeg hører barn gå til skolen, og vaskemaskinen på badet. Jeg hører stemmene fortelle meg at dette vil gå over, at alt vil bli bedre,

men høyest over alle lyder hører jeg min egen stemme som sier at dette er nok en dag som jeg skal se på

og jeg hater det




Enten eller

Hei igjen. Har litt problemer med å blogge, enten har jeg kjempemye på hjertet som jeg vil dele, men orker ikke, eller så er jeg helt fullstendig blank og kommer ikke på noe. Det er så svart/hvitt, finnes ingen mellomplass som tillater å være bare litt inspirert, og det finnes heller ingen plass å finne energi

Og nå sitter jeg her, ti over ti på en søndagsmorgen, og da tenker jeg at alle skjønner at jeg ikke har sovet inatt. Hvem står opp så tidlig på en søndag? (tydligvis, alle andre enn meg) Jeg vet ikke, blir litt forvirret og frustrert over meg selv, for å være så tvetydig og merkelig.

Filippa CH
Filippa CH

19, Ålesund

Hei og velkommen til min blogg! Her blogger jeg mest om min lidenskap for mote, men også mye om hverdagen min med ME, kronisk utmattelsessyndrom. Enjoy!

hits