ME

fremskritt

literally! Gikk en liten tur igr, og det fles s bra! Det er en ting si at jeg er bedre fra ME, og en ting faktisk gjre noe for bevise det. Smilte hele veien, haha.





Tanker

Klokken er allerede ti om morgenen og jeg har ikke sovet inatt. Kan igrunn bare stryke alt jeg hadde av planer idag, for jeg kommer til slukne p sofaen innen seksten-nullnull.Dette vet jeg for det skjedde igr, det skjedde dagen fr, og det skjer alle netter jeg ikke sover. Det nytter heller ikke gjre noe fr fire for jeg kommer til vre et vrak hele formiddagen, helt til svnen tar meg.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt skrive om svnlse netter, jeg bare finner ikke ord p det jeg egentlig vil si. Det gr vel noe i den dur at jeg ikke har det s bra n for tiden. Jeg er ikke s utmattet lenger da, har ikke vrt det p en stund heller. Det fler som om ME slipper taket,men istedet ligger det andre ting som plager meg. S snn sett fler jeg at det aldri har vrt verre leve, men samtidig er jeg ikke plaget av utmattelse p den mten.




uten humr

Hei, lenge siden sist. Har kommet hjem fra Hellas, men det spiller egentlig ingen stor rolle. Idag er en snn dag hvor jeg sitter i sofaen og slenger ut sre lyder, jeg tror det en blanding mellom grtkvalt og sint. Jeg vet ikke engang hvorfor jeg er trist, eller hvorfor jeg er sint. Jeg vet bare at jeg er utrolig trtt fordi jeg hadde mareritt inatt igjen.




stikker av

Jeg har greid tvinne dgnrytmen rundt lillefingeren, i over tre uker har den vrt der. Jeg har gjort en aktivitet hver dag, mer eller mindre. Lagt meg, og s sttt opp; til samme tid hver dag.

Men s gr det ikke lenger, og n ligger jeg her. Er vken om nettene, umotivert, med tanker som flyter over hverandre i et evig resus.

Det har blitt til at venner blir satt til side (unnskyld), for jeg orker ikke snakke, orker ikke tenke. Plutselig er ikke ME mitt strste problem lenger, for det er s mye annet dritt i hodet mitt som plager meg.

Det hjelper egentlig ikke at jeg for yeblikket ligger p et hotell utenfor Gardemoen, og at om tre timer sitter vi p gaten vr, nesten p vei til Hellas.

Hva er det man sier; god tur?

Hjemme i egen seng

Da er jeg endelig tilbake i lesund. De to siste ukene har vrt utrolig fine, men samtidig kjempeslitsomme.

Jeg fikk vel knapt skrevet ett innlegg mens jeg var der og resten av tiden ble brukt p leting etter internett, Karl Johan, og legetimer. N har jeg blitt sendt hjem, sammen med aktivitetsplan for dagen og velvitende om en del ting som jeg ikke var helt klar over. Jeg er vel egentlig ganske lettet over endelig f snakket med noen, men nr du plutselig str der med svak sosial angst er det ikke s gy likevel.

N er jeg ihvertfall hjemme. Er sliten, men p en bra mte! Har allerede prvd ta i bruk planen, og dagens aktivitet har vrt grilltur p emblemsanden!

Dag 1 p Riksen

Hei! I dag kl. 9 mtte vi opp p sykehuset og etter litt venting fikk vi tildelt et rom fr det var samtaler med legene. Var veldig sliten etter et par timer, s sovnet i fanget til mamma p det siste mtet. Senere, etter middag, dro vi p Karl Johan og spiste is fr vi dro vi tilbake til sykehuset. N ligger jeg i senga p rommet jeg har ftt, er kjempetrtt!

Imorgen skal vi snakke med legen som er flinkest med ME, s det blir spennende!

en tegning

Jeg er som en tegning. Som en liten jente p et stort ark. En liten jente p et stort ark, som grter. Trene renner og renner, og til slutt er ikke strekene sterke, men svake og utydelige. En liten, svak og utydelig jente p et litt for stort ark.

Jeg er som en veldig fin tegning, men som kun henger oppe fordi den ble tegnet

i det siste

Ble visst verken bra blogging, eller noe blogging, de siste dagene. Helt rlig, det er ingenting som skjer, bortsett fra at jeg har vrt p besk og shopping. Har jo ikke kjpt klr p lenge, s det var jo gy. Har desverre ikke energi til ta bilde av det da, s vi fr se hva jeg gjr. Ellers har de siste dagene bare blitt brukt p redigering, idol, og sjokolade!

Akkurat n sitter jeg i min faste sofakrok (ye) og ser p house. Skulle nske jeg kunne vrt med som pasient, og blitt frisk i slutten av episoden... Hadde virkelig vrt noe.

Gone in a blur

Jeg kom hjem fra Martine p torsdag, n er det tirsdag. Dagene flyr og det eneste jeg husker ha gjort er sove og se p tv. Har occasionally vrt p do ogs, og det vet jeg fordi det er det jeg gruer meg mest til i dgnet n. Det er s sinnsykt slitsomt, s av og til vurderer jeg sitte der resten av dagen, eller skaffe bleier. livet suger

Jeg har ingen plan lenger heller, tror ikke legen vet helt hva han skal gjre. Er skt inn p Catosenteret, og snn, men det er uendelig ventetid p lista. Blir litt oppgitt, hvordan skal jeg "keep calm and fight M.E." nr vi ikke har noen plan?




ME-tumblr?

Har hatt en sinnsykt stygg tid sammen med min uvenn, m.e. Livet har ikke vrt s lett i det siste og jeg har ftt sterkere sovetabletter for, og jeg siterer: " f en bedre dgnrytme", hilsen legen. Funny story: Jeg tenkte jeg skulle prve de igr da jeg skulle legge meg, for kunne vkne til tannlegetimen min. Som sagt- s gjort, og det endte med at pappa mtte utsette timen (til idag yess!!, (merk ironien)) fordi jeg ikke vknet fr sju p kvelden. . S idag blir det tannlegetuur

Har laget meg en tumblr til, om ME'en, snn at jeg slipper spamme ned bloggen om hvor forferdelig livet mitt er. S hvis du vil se, klikk her

endless

jeg spiser sjokolade midt p natten mens jeg scroller nedover endelse tumblr'er fyllt med bilder som beskriver alle mine flelser og jeg grter og krller meg sammen til en ball mens sjokoladen smelter i fanget mitt og jeg grter og grter og holder rundt meg selv siden ingen andre er her for gjre det og snn fortsetter det i det uendelige og etter en liten stund i evigheten er hret mitt klistret fast i ansiktet mitt og s fortsetter det igjen og trene renner og alt jeg kan tenke p er

hvorfor meg

Enda en dag

Jeg sover ikke, jeg ligger her, jeg stirrer, og jeg hrer. Hrer pusten min flytefjrlett nedover kroppen, hrer knirkingen i veggene, hrer bilene kjre forbi. Jeg hrer naboen st opp klokken fem sharp, og jeg hrer ogs naboen dra klokken syv, sharp, akkurat som alle andre dager.

Jeg hrer musikken flyte gjennom hodetelefonene, jeg hrer vinden ute g amok, og over alt dette hrer jeg min egen hjertebank. Jeg hrer trene trille ned kinnene mine og inn i hrstrene. Jeg hrer ogs de trene som s altfor lydlst treffer puten.

Jeg hrer tankene mine spinne, trne mine krlle seg og solen titte over fjellet. Jeg hrer barn g til skolen, og vaskemaskinen p badet. Jeg hrer stemmene fortelle meg at dette vil g over, at alt vil bli bedre,

men hyest over alle lyder hrer jeg min egen stemme som sier at dette er nok en dag som jeg skal se p

og jeg hater det




Enten eller

Hei igjen. Har litt problemer med blogge, enten har jeg kjempemye p hjertet som jeg vil dele, men orker ikke, eller s er jeg helt fullstendig blank og kommer ikke p noe. Det er s svart/hvitt, finnes ingen mellomplass som tillater vre bare litt inspirert, og det finnes heller ingen plass finne energi

Og n sitter jeg her, ti over ti p en sndagsmorgen, og da tenker jeg at alle skjnner at jeg ikke har sovet inatt. Hvem str opp s tidlig p en sndag? (tydligvis, alle andre enn meg) Jeg vet ikke, blir litt forvirret og frustrert over meg selv, for vre s tvetydig og merkelig.

A faint hello

Den siste uken har jeg vrt satt opp p hormontilfring, prvene p sykehuset viste nemlig at jeg manglet et hormon. De sa at det mest sannsynlig var noe galt med hypofysen eller i regjeringen over. De sa ogs at med medisiner ville jeg fle meg bedre (som i 'bra fra ME' bedre) i lpet av en ukes tid. Det var selvflgelig for godt til vre sant. Yes

Har ikke snakket s mye med folk i det siste heller, orker ikke. Jeg fler meg s trist. Jeg visste at jeg ikke skulle hpe, jeg visste at det ikke ville g. Likevel tenkte jeg at n,n blir jeg kanskje frisk. idiot




Q's and A's

"Jeg lurte p om du kunne skrevet litt hva du pleier gjre og hvordan kroppen fles nr du har M.E.? Jeg er selv under utredning for dette.."

Hva jeg pleier gjre
Dette varierer egentlig ganske mye. Noen dager bare sover jeg, mens andre dager drar jeg og mter venner, drar p kaf, shopping etc. Kommer helt an p hvordan jeg fler meg og hva jeg har gjort dagen fr. Du m gjerne tenke flere dager i n, snn at du har litt g p om du finner p noe krevende. Jeg gr ikke p skole, har ikke jobb og gr ikke p noe sport (nei serr), siden det bare er helt uaktuelt. Skole pleier variere ganske mye tror jeg, jeg gikk jo p skole i tiende, siden da fikk jeg det til.

Hvordan kroppen fles
ME er jo en diagnose du fr hvis legene ikke finner noe feil med kroppen din- i tillegg til at du m vre innenfor rekkevidden p et par symptomer. Derfor er det jo ganske varierende fra person til person, jeg fr for eksempel sjeldent problemer med lys og lyd. Og som sagt varierer det ogs fra dag til dag. Av og til fler jeg at kroppen er sinnsykt sliten, snn at jeg ikke orker rre p meg, lukke munnen osv, men hodet er helt klart. Andre ganger er jeg sliten i bde hodet og kroppen, og avogtil er jeg ikke s sliten. Noen ganger er jeg trtt, andre ganger er jeg utmattet. Ofte kan jeg ha sovet hele dagen og vkner om kvelden, ogs er jeg trtt igjen om natten.. Fler at hele greia er litt influensa-ish med ekstra trtthet.

Greit ha i bakhodet,

Hper du fikk svar p sprsmlene dine, ogs nsker jeg deg god bedring og lykke til!


Tar meg en liten pause i noen dager. Er litt ting som skjer og orker ikke blande bloggen inn i det enn.

Please,

Idag skal jeg en liten tur p legen, ellers har jeg ingen planer as usual. Innkjpsinnlegg kommer snart, har bare ikke ftt tid til ta de, mangel p energi er mye mer avgjrende enn man skulle tro

Awake but not alive

Jeg orker ingenting og senga er min beste venn. Har begynt flytte meg litt mellom senga og sofaen, ettersom jeg begynner legge merke til en utdypning der jeg ligger. Jeg ligger for mye. Kan ikke si at jeg sover for mye, kun i det meste laget. Men hovedsaklig ligger jeg bare her. Teller planker i kya over meg og stirrer p gardinene til jeg begynner legge merke til dagslyset som kommer sivende igjennom.
Enda en svnls natt

Jeg ligger her helt alene, dmt til se verden leve.Livet mitt er satt p pause, jeg lever ikke.
jeg finnes bare,
jeg er bare

Det er slitsomt bare vre

Behind the scenes

Hei! Har nettopp vknet og sitter og spiser. Det er ikke noe som heter dgnrytme lenger, jeg kommer og gr som jeg vil. Skolen str ikke i min avtalebok lenger. Frst og fremst fordi jeg ikke har en avtalebok, men ogs mest fordi jeg har sluttet. Sykmeldt meg. Som er s utrolig lettende, men samtidig s utrolig deprimerende. N er det garantert at jeg ikke fr bli russ med de andre. Yess

Sitter bare og venter p at det skal bli jul. Det er ikke stort annet gjre. ME handler igrunn bare om venting. Man venter p at man skal bli frisk her, og jammen venter man p at man skal bli frisk der ogs. Jeg venter ogs litt p neste mned, for da fr jeg penger igjen. Jeg venter p mitt mnedlige lfte om ikke bruke alt med en gang, og jeg venter p bruke alt sammen med en gang, nyaktig slik jeg bruker.

Jeg sitter egentlig bare her, med for mye fritid. Hrer p musikk 25 timer i dgnet, tar med meg musikken overalt i leiligheten. P do ogs, m ha soundtrack til all denne dritten ikkesant



Good morning

Hei. Er faktisk vken, men er ikke helt i form. Har ikke lyst legge meg, s egentlig sitter jeg bare og ser ut av vinduet p alle bilene som kjrer forbi og himmelen som skifter sakte fra mrkebl til lysebl. Klokken er bare 07.53 og dagen har allerede begynt fly forbi.

Vet ikke hvor jeg skal gjre av meg

Sleep, sleep, sleep

Hei alle fantastiske! Ble ikke skole idag heller. Sliter veldig med meg selv n for tiden. Alt fravret, alle sprsmlene om ta halvt r, og selvflgelig, leksene. Vet ikke hva jeg skal gjre, alt er bare dritt. Alt jeg gjr er ligge isenga,sove, ligge p sofaen, og sove litt til.

Svnen er ikke finne noe sted, ettersom jeg sov i hele dag. Hadde taco til middag da, et lite lyspunkt. Har ogs ftt en god bedring-gave fra mamma for noen dager siden, "Sy om med Jenny Skavlan". Fantastisk bok.
Imorgen er det aktivitetsdag p skolen, s det er ikke s farlig hvis jeg ikke kommer. Kan jo ikke vre med uansett

Da sier jeg godnatt, og fortsetter leite etter drmmeland, good luck liksom

Ironisk?

Ny uke = nye muligheter? Ja srlig. Har ikke kommet meg p skolen enda, denne uken. Er like utslitt som forrige uke. D-r-i-t-t. Ogs er jeg s inspirert i klesveien n, men kle p seg for ligge p sofaen; er jo ingen vits i dt. Blir s sint, frustrert og lei meg.



This fucking shit

livet gr imot

Har ikke vrt p skolen idag, var s utrolig sliten, etter igr. Og jeg er egentlig ganske flau over meg selv, for jeg vet mine grenser, hvor mye jeg orker, og hva som skal til for sl meg ut. Men jeg var likevel p Moa mye mer enn det jeg trengte, som selvflgelig gikk utover skoledagen idag. Men samtidig fler jeg at det var bra jeg gjorde det, ellers blir det s grtt, nr det eneste du gjr er vre p skolen, vre hjemme, sove. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, er s vanskelig forklare uansett

A smile can hide a whole person.

Lyset treffer henne, det skinner gjennom den lille sprekken mellom vinduet og gardinen. Kulden tar tak i kroppen hennes. Dynen ligger i den andre enden av sengen. Det lille lyset som treffer henne varmer henne litt. Hun kan hre mennesker snakke og styre, de jobber. Hun kan hre barn, barn som smeller bena i sklia, s det lager en tordenlyd, de skriker, de ler. Hun kan fle hodet anstrenge seg mer og mer, for hvert minutt hun lander p jorden, etter turen til drmmeland. Det verker, som om noe holder henne igjen i sengen, det er s vondt. Foreldrene hennes vekker henne stadig vekk, de minner henne p om hvor mye klokken er. Hun fler seg presset. Hun prver sette seg opp, sakte. Musklene strammer seg i ryggen, hun m bruke armene for komme seg helt opp, det verker.


Skuffelse er ordet hun fler, nr hennes far sier til hennes bror Du er s flink, som legger deg tidlig og str opp i riktig tid. Var det meningen at han sa det litt ekstra hyt, i det broren skulle g til skolen, mens hun l med sterke smerter, en etasje over, i sengen sin. Var det meningen, meningen at hun skulle fle presset om glemme tankene og smertene som gjorde kvelden og natten til svnls. Var det meningen at hun skulle fle presset for glemme den intense smerten i hodet og kroppen som verker og er s altfor svak der hun ligger. Hun fler seg ensom, som om hun sitter i et rom fylt av mennesker, men samtidig s tomt. Jeg vet han ikke mener det vondt, for han elsker meg og resten av familien over alt p jord.

Hvordan fler du deg i dag, er setningen hun hrer hver dag, av sine nrmeste. Bra, greit, fint, er ordene de fr til svar. Det er ord fylt av lgn og press. Noen dager sier hun det som det er Jeg har vondt i hodet og er sliten. Hun sier det p en overlegen mte, som om hun ikke vil g mer inn p det. Du skal ikke f prvd gjre noen lekser i dag da.. men bare hvis du orker da, er noen av svarene hun fr. Hun smiler og snur seg rundt, vekk fra personen. Hun kan fle trene presse p, men den kontrollerte personene tar over henne. Hun klarer ikke slippe det ls, hun orker ikke forklare. Forklare alt det vonde, ingen vil forst det snn hun mener det uansett. Alt blir mistolket.


Det ringer p dren, det er en skjrende lyd for rene hennes. Hun tvinger seg opp av sofaen, mens hun setter p smilet, som fr alle til tvile p om at hun faktisk er syk. Hun kan se personene hun er s glad i st utenfor. De smiler mot henne, de er som en gjeng med lykketroll, hun kan ikke annet enn fnise. Blir du med ut ? kan vi komme inn, er sprsmlene som gnager i det de kommer ut av munnene deres. Hun tenker, lenge, helt til setninger som Jeg er s sliten ? Orker ikke i dag, kommer ut av munnen hennes. Hun kan se ansiktene deres skifte uttrykk, de er fylt av oppgitthet og skuffelse. Men vi er jo ogs slitne ? Bare en liten stund da, fr hun til svar. Kroppen og hjernen kjemper i mot, men hun kan ikke annet enn si Okei, men kan ikke s lenge.



Tiden gr s fort, mens de snakker om alt mellom himmel og jord, mens de tuller med hverandre, mens de nyter hverandres selskap. Flere timer har gtt, det var ikke det hun hadde planlagt. De spr ofte Hvorfor er du ute nr du ikke har vrt p skolen, hun orker ikke, hun orker bare ikke forklare det nok en gang. N m jeg g inn, er s sliten, er som regel setningen hun sier, nr hun fr tvunget den ut av munnen. Hvorfor, du virker jo helt frisk, svarer de. Hun kan fle et sinne treffe henne. Kan de ikke bare forst, forst at hun har lrt seg leve med sykdommen en liten stund, helt til det blir for tungt bre. Kan de ikke bare forst at sminke og en usynlig maske kan skjule ufattelig mye. Men det er ikke lett forst snne ting, det vet jeg godt selv. I det hun gr, kan hu se skuffelsen i ynene deres, hun kan kjenne hjerte rive.


Det er ikke mange som vet at denne jenta kjemper hver eneste dag for komme seg p skolen, hun fr var lei av. Det er ikke mange som vet at denne jenta pakker sekken i god tid, kvelden fr, i hp om komme seg p skolen neste dag. Det er ikke mange som vet at denne jenta finner frem klr hun skal ha p seg neste dag, s hun kanskje fr litt mer krefter og svn. Det er ikke mange som vet at denne jenta n har skrekk for vann med noe i, bare p grunn av alt hun har mttet drikke for f unyttige resultater. Det er ikke mange som vet at denne jenta fler at hun skuffer alle, nr hun ikke gjr det hun egentlig skulle ha gjort, hvis hun ikke hadde vrt syk. Det er ikke mange som vet at denne jenta legger seg med hp om at morgendagen kanskje blir litt mer som fr. Det er ikke mange som vet at denne jenta kjemper seg gjennom hver eneste dag, med trer i ynene. Det er ikke mange som kan se at denne jenta er syk, veldig syk.


Sm oppturer og store nedturer, hun har ikke krefter til mer, hun har truffet det svarte hullet, p de mrkeste kveldene.


Denne jenta er meg, og jeg m klare det.

Denne teksten er desverre ikke skrevet av meg, men jeg tror ikke det finnes en annen tekst i verden som kan beskrive hvordan jeg har det, p en s bra mte. S jeg fikk lov kopiere den fra Rikke. Du finner innlegget her.

Sick and tired of being sick and tired

Var hjemme fra skolen idag, og igr. Kroppen sa bare stopp ogs orket jeg ikke mer... Jeg er s lei

Innocence


Avril Lavigne - Innocence

Siden jeg kom hjem fra skolen har jeg vrt p sofaen. Hele siste uken har jeg vrt p skolen hver dag, og er s utrolig stolt! Men nr jeg kommer hjem er jeg p lik linje med et slakt. P skolen kommer lrerene bort n etter n og forklarer at jeg ikke kan f karakter i det og det faget, fordi jeg har vrt for mye borte og hatt for f prver.Jeg hater ME.


Ogs dere? Har ftt laga meg et design,her(VET at bloggadressen eier, heh)!Se p det og fortelle hva du syntes? :-DSkal endre liitt p det, tekst og overskrift, og snn.

Filippa og M.E.

Dette med ME er litt vanskelig for meg. Jeg sovner som oftest ikke fr kl 3, som resulterer i trtthet p skolen. Jeg blir utslitt av g en tur. Og blir smdeprimert av de to andre punktene. Jeg griner meg inn i svn flere ganger, grter hver gang jeg vil, men ikke orker. Hvorfor kan ikke jeg g p fotball? Hndball? Tennis? Dette er urettferdig, utrolig urettferdig.

Det er hardt komme seg p skolen, men jeg gjr det p grunn av Maria, Oda og Martine, p grunn av karakterene, p grunn av "han". Men den aller strste grunnen til at jeg drar p skolen,er at jeg er redd for bli usynlig for resten av klassen. At de glemmer at jeg gr der, at det blir som da jeg hadde kyssesyken. Det er en av de tingene jeg er mest redd for i livet. Jeg er redd for bli usynlig.

Folk forstr ikke ME, hvorfor det kan vre vanskelig snakke, pusse tennene, kle av/p seg, og endel vil ikke forst om jeg forklarer heller. Jeg sitter ikke i rullestol, jeg har ikke gips, s da kan jeg umulig vre drlig?
Jeg har lyst legge meg ned og aldri vkne igjen. Jeg er lei.

MEN det finnes gode dager ogs, dager jeg drar p skolen, drar p moa etterp, har det gy. Dager jeg orker. Men som oftest hvis jeg gjr noe gy, drar hjem til en venninne, og vi gr ut en tur, da m jeg betale for dette. Hytteturer, skidager, leke i snen, er noen f ting jeg m betale for ved ligge opptil flere dager utslitt.

Jeg kan ofte framstille meg selv som hyper, med mye overskudd (tror jeg) og det gjr jeg fordi jeg hater vise at jeg er sliten. Jeg vil ikke bli omtalt som "ho som alltid e sjuk og sliten". Jeg vil beskrives som "glad, med mye liv i seg" for det er snn jeg egentlig er. Jeg flte jeg mtte dele dette en plass, aner ikke hvem som leser bloggen, og om det er noen som skulle hatt betydning av lese det, men flte et behov for skrive det.
Takk for meg.

Hva synes du?Kjenner du noen med ME?

So tired




Sliten..

ikke en fin uke, nei..

Hei dere!

Dette har vrt en av mine drligste uker. Jeg har avlyst avtale etter avtale, for hva? Jo, ligge p sofaen... Nr jeg har vknet er det rett opp, hvor jeg tar tran og prver spise litt, for s legge seg p sofaen med mac. Orker ikke noe annet, fikk ikke vrt med Oda i gr engang.. Det er sinnsykt kjipt... I tillegg har jeg begynt si feil som "spukbyttkjertel", og jeg har problemer med skrive diverse ord, som "what" osv...

S i dag skal jeg bare ta det med ro, se p tv og drikke kakao, noe koselig :-) Kanskje lese mag eller noe snn?
Og BLOGGE selvflgelig! :-)

blogger senere.. er litt sliten n ; /

M.E.

M.E., Kronisk utmattelsessyndrom.

Sommeren 2007 fikk jeg kyssesyken. For frste gang gikk livet nedover- og jeg gikk bare i sjette klasse. Flte meg usynlig hele det ret, ingen merket at jeg var borte. Det var plutselig ikke s gy dra p skolen lenger. I syvende ble jeg frisk, og akkurat da jeg fikk igjen kontaken med klassen, skulle vi skilles fordi vi begynte p ungdomskolen.

Det begynte hsten i niende, 2010. Slappheten og trttheten kte i takt med fravret p skolen. Mamma og pappa skjnte at noe var galt s vi dro p sykehuset. De utredet meg, og fant ut at jeg hadde hatt kyssesyken for andre gang, men de fant ikke noe i kroppen n. Jeg fikk diagnosen ME. Jeg husker ikke s mye fra den perioden, som om alt er tkete. Jeg bare sov og sov. Men kyssesyken i 6.klasse hadde satt sine spor, og jeg var livredd for bli usynlig og glemt. S jeg prvde dra p skolen hver dag. Etter skolen sov jeg, og det ble gjerne resten av dagen. Jeg kunne vkne rundt elleve, og hele familien hadde spist middag, uten meg. Jeg fikk en tristhet inni meg, dagene gikk og jeg hadde verken kontroll over kroppen eller tiden min. Men det verste var utmattelsen. Ofte kunne jeg sitte i sofaen med pen munn, bare fordi jeg ikke orket lukke den. pusse tennene kunne bli det vanskligste i verden, og g opp til annen etasje fltes som Galdhpiggen. Det var helt forferdelig.


Januar 2011

Nr du har ME er det ikke bare trtthet og utmattelse som flger med, men du fr gjerne endel andre ting, som feks; svnforstyrrelser, svekket hukommelse og konsentrasjon,svimmelhet og mer. I tillegg til det psykiske. Jeg ble ganske deprimert, og er det av og til fortsatt. Jeg sluttet ha folk p besk, for jeg ble s drlig av det. Jeg sluttet gjre lekser, sluttet ha gym, sluttet ve til prver. Det gikk ikke. S kom sommeren, og jeg greide ikke sove om nettene og fikk til slutt sovemedisin.


Juli 2011

I tiende klasse gikk det heller ikke s bra. Jeg kom meg p skolen nesten hver dag, og presset meg selv utrolig hardt. Sov i alle timene, sov etter skolen, men jeg gjorde ihvertfall en innsats. Jeg greide ha tentamen og eksamen i matte. Men alt som kalles fantasi i forhold til norskstiler var like borte som sjangerkjennetegn. Jeg sluttet f karakter i fag. Livet var helt dritt.


September 2011


April 2012


Mai 2012

N skal jeg begynne p videregende, og jeg gruer meg sinnsykt. Jeg m gjre lekser, vre med p prver, og sikkert g frste ret om igjen. Kanskje flere ganger. Kanskje jeg gr i frste nr resten gr i tredje. Og det er ikke engang fordi jeg er lat.
Dritt-M.E.

Juli 2012

Skrevet 23.07.12


HER kan du lese om ME (skrevet av Ida Holm)

HER kan du lese om kyssesyken (Nettdoktor)

Filippa CH
Filippa CH

19, lesund

Hei og velkommen til min blogg! Her blogger jeg mest om min lidenskap for mote, men ogs mye om hverdagen min med ME, kronisk utmattelsessyndrom. Enjoy!

hits